Lyspærer - alt du trenger å vite
Riktig lyspære er helt avgjørende for at du skal bli fornøyd med lampen din. Men i en jungel av begreper og valgmuligheter er det ikke så lett å vite hva som er rett.
Her finner du vår guide til hvordan du går frem, og dessuten forklaring av de viktigste begrepene.
Visste du at... alle våre lamper har lyspæreanbefaling!
Vi har valgt ut lyspæren vi mener gir det beste resultatet. Ved å velge anbefalt lyskilde, kan du være trygg på at du gjør et godt valg.
Medlemmer hos Christiania Belysning får alltid 3 for 2 på lyspærer*!
*Vi spanderer rimeligste. Gjelder kun ordinære priser og ikke FLOS.
Hvordan velge lyspære på 1-2-3
Kjøper du lampe i vår nettbutikk, vil du alltid gjøre et godt valg ved å velge lyspæren vi har definert under anbefalt tilbehør på produktsiden.
Kjøper du lyspære i en av våre butikker, kan du være trygg på at våre dyktige medarbeidere kan hjelpe deg! Våre ansatte er sertifisert i lyskilder og har skikkelig peiling!
Men har du en lampe hjemme som trenger ny lyspære, hjelper vi deg her til å gjøre et valg du blir fornøyd med.
1. Hvilken sokkel har lampen?
Lampen er tilpasset én type sokkel, og du må velge pære med denne sokkelen for at det i det hele tatt skal bli lys. Dette er de vanligste:
- E27: Stor sokkel. Bredt utvalg lyspærer.
- E14: Liten sokkel. Bredt utvalg lyspærer.
- G9: Grunnbelysning og stemningslys.
- GU10: Spotpære. Mest brukt til funksjonslys.
- GU5,3: Spotpære. Mest brukt til funksjonslys.
2. Har lampen dimmer?
En lampe kan enten ha dimmer innebygget i seg, eller være tilkoblet en bryter på veggen som har dimmer.
- Dersom lampen din har dimmer, må du velge dimbar lyspære. Hvis ikke, vil ikke lyspæren virke.
- Dersom lampen din ikke har dimmer, kan du velge både dimbar og ikke-dimbar lyspære. De ikke-dimbare er imidlertid billigere enn dimbare varianter.
- Du kan også velge en lyspære med 3-trinns-dimming. Dette er lyspærer som har tre lysinstillinger programmert, og du velger mellom dem med en vanlig lysbryter. Dette gir deg fordelen av dimming uten at det er dimmer på lampen.
3. Hvilken oppgave skal lampen løse?
Funksjonslys
Dette er lyset som skal løse en bestemt oppgave. Det kan for eksempel være en leselampe eller en spotskinne som skal lyse inn i skapene dine.
Hva trenger lyspæren?
- Kraftig lys: ca. 800 lumen
- Retningsstyrt lys: bruk spotpærer som styrer lyset dit du vil ha det
- Lysfarge: 2700-4000 kelvin
Allmennlys
Dette er lyset som sørger for at det er nok lys i rommet. Typisk er dette taklamper eller vegglamper, gjerne med en skjerm eller et glass. Alternativt lamper som gir indirekte lys via en flate.
Hva trenger lyspæren?
- Normalt lys: ca 470 lumen
- Rundtstrålende pære: Velg en pære som gir lys i alle retninger. Vi anbefaler matt pære fordi det gir jevnest lys.
- Lysfarge: 2700-3000 kelvin
Stemningslys
Dette er lyset som skaper lun og god stemning i rommet. Typisk er dette bordlamper eller gulvlamper, enten med synlige lyspærer /dekorpærer eller med skjerm.
Hva trenger lyspæren?
- Dempet lys: maks 250 lumen
- Rundtstrålende lys: Velg en lyspære som gir lys i alle retninger, gjerne klar eller sotet.
- Lysfarge: 2200-2700 kelvin
Våre anbefalte lyspærer
Funksjonslys
Allmennlys
Lumen
Lumen er måleenheten på lysutbytte, altså hvor mye lys en lyspære sender ut i alle retninger. Jo høyere tall, jo kraftigere lys.
Tabellen under viser watt på gamle glødepærer og hva det tilsvarer i lumen.
Forkortes: lm
Watt til Lumen
- 15 W = 90-135 lm
- 25 W = 220-250 lm
- 40 W = 410-470 lm
- 60 W = 700-810 lm
- 75 W = 920-1060 lm
- 100 W = 1300-1530 lm
Kelvin
Kelvin er måleenheten for fargen på lyset, eller lysets fargetemperatur. Jo høyere tall, jo kaldere er lyset. 2500 K er varmt, gult lys, mens 6500 K er kaldt, blålig lys.
Til stue, soverom og spisestue anbefaler vi lyskilder i 2500K og opp mot 3000K, på badet og i kjøkkenarmaturer kan du gjerne bruke 3000K. Høyere fargetemperaturer brukes mest i kontorlandskap eller i leselys.
- 3000K = naturlig lys, og det beste lese/arbeidslyset)
- 2700K = varmt lys, og mest utbredt i Norge.
- 2200K = gyllent lys, og stemningsskapende.
Forkortes: K
Volt
Volt beskriver verdien av den elektriske spenningen.
I det norske strømnettet varierer spenningen over tid, stort sett mellom 220-240V.
Enkelte lyspærer tåler maks 230V og vil gå om spenningen overgår dette. Det er derfor lurt å velge lyspærer som tåler opp til 240V for å sikre at de holder lenge.
Forkortes: V
Watt
Watt er måleenheten på hvor mye energi en lyspære bruker. Dette sier med andre ord noe om strømforbruket, ikke hvor mye lys en lyspære gir.
Watt ble tidligere brukt som en referanse på glødepærene, men med dagens lyspærer er det riktigere å se på lumenverdien for å vite hvor mye lys en lyspære vil gi deg.
Forkortes: W
Ra-indeks
Ra er betegnelse på hvordan farger oppfattes i lyset og blir målt på en skala mellom 1 og 100. Jo høyere verdi, jo høyere fargegjengivelse.
Lyspærer med lav Ra vil gjøre at fargene i rommet blir blasse. Til allmennbelysning anbefales en Ra-indeks på 80, men til lyskilder som skal brukes ved speilet der du sminker deg eller til maleribelysning bør den være minst 90.
Forkortes: Ra
Lyspærer med sensor
Lyspærer med sensor er smart å bruke i utelamper. Da kan du la lampene være skrudd på hele dagen, men de vil bare lyse når det er behov for dem. Dermed sørger du for alltid å ha lys der du skal gå når det er mørkt ute. Det er dessuten et mer miljøvennlig valg enn å la pærer stå og lyset hele døgnet.
Sensorpærer finnes både med sensor som reagerer på skumring og som reagerer på bevegelse. Sistnevnte er også fint å bruke innendørs, for eksempel i kjellerboden eller på vaskerommet.
Dekorative lyspærer
Dekorative lyspærer bruker du i lamper der du kan se pæren. Det finnes i dag et stort utvalg dekorpærer i ulike fasonger, farger og hvordan trådene inni lyspæren er plassert. Her kan alle finne sin favoritt!
Med denne typen lyspærer er det ekstra viktig å velge pærer med dempet lys for å unngå ubehagelig blending. Modeller med glass i amber eller smoke er mer dempet enn de med helt klart glass, og modeller med spiral inni glasset er mer dempet enn modeller med staver.
Ulike type lyspærer
Det finnes fremdeles ulike typer lyspærer, selv om det meste i dag er LED. Her er de fire viktigste lyspæretypene det er greit å kjenne til.
Glødepære
Dette er den tradisjonelle lyspæren, og den kjennetegnes av en glødetråd som lyser når det går strøm gjennom den. Glødepærer gir et varmt og gulaktig lys. Alle glødepærer er dimbare.
Dette er lite energieffektive pærer fordi mye av energien lager varme i stedet for lys. I dag er alt av glødepærer faset ut, med unntak av noen bestemte spesialpærer.
Halogenpære
Halogenpærer har noe mer lysutbytte enn glødepærer, det vil si at de gir mer lys per watt. De gir også et klarere lys enn glødepærer, og er mye brukt i spotbelysning. Alle halogenpærer kan dimmes.
Selv om de er mer effektive enn glødepærer, bruker også halogenpærene mye watt på å lage varme. I dag er det meste av halogenpærer faset ut med unntak av noen bestemte spesialpærer.
Sparepære
En sparepære er i praksis et lite lysstoffrør, og kommer i vanlige sokler slik at de kan erstatte andre pærer. Sparepærer kommer i ulike størrelser og fasonger. Sparepærer finnes i dimbare og ikke-dimbare varianter.
Sparepærer var et energieffektivt alternativ til glødepærer og halogenpærer, men er i dag utkonkurrert av LED-pærer. Det som gjenstår av sparepærer er stort sett pærer med spesielle sokler.
LED-pære
En LED-pære skaper lys gjennom dioder som lyser, og bruker nesten all energi på å skape lys i stedet for varme. Det finnes nå LED-erstatninger til de aller fleste glødepærer og halogenpærer, og LED-pærene ser nå ut som originalene. Filament LED etterligner den tradisjonelle glødetråden.
LED-pærer finnes i dimbare og ikke dimbare utgaver, samt tre-trinns pærer du kan dimme med vanlig lysbryter. De har svært lang levetid.